EcoFlex15

NanoVNA måling av EcoFlex15

Jeg har en 12 meter høy portabel gittermast som jeg skal bruke på aktivitetstestene. Den kabelen jeg har brukt frem til nå er en 10 meter lang EcoFlex10, som vil være for kort for denne masten. Jeg har nå kjøpt en 18 meter lang EcoFlex 15 som jeg skal begynne å bruke.

I bildet øverst er målingen på min NanoVNA. Det viser et tap på ca -2,3dB på 1296 MHz.

For en tid siden lagde jeg et innlegg hvor jeg målte Ecoflex10 kabelen. Det viser et tap på -1,6dB inkludert connectorer på 1296 MHz.

Nå har jeg målt denne kabelen på nytt. Denne gangen får jeg ca -2,6dB på 1296 MHz. NanoVNAen er kalibrert på nytt, og jeg kan ikke huske hva jeg gjorde når jeg målte forrige gang.

Uansett, det viktige er forskjellen mellom kablene, og 18 meter med EcoFlex 15 blir målt til å ha 0,3 dB lavere tap enn 10 meter med EcoFlex10.

Opplevelsen jeg får skal være at det å ha antennen øverst i gittermasten skal være lik med det å ha antennen på portabelmasten.

Jeg legger ved de to bildene av både EcoFlex 10 og EcoFlex 15 målingene.

EcoFlex 15
EcoFlex 10

Til slutt et bilde av kablene ved siden av hverandre. EcoFlex10 har omtrent lik diameter med RG-213. Det er den nederste kabelen.

EcoFlex 10 og EcoFlex 15.

Her er 10 meter med EcoFlex 10 kveilet opp og lagt inni kveilen med 18 meter EcoFlex 15.

EcoFlex 10 kveilet opp inni kveilen med EcoFlex 15.

3D print av foring til treningsapparat

Treningsapparat foring sett fra utsiden med flensen øverst.

En venn har kjøpt et treningsapparat med slitte foringer. Så lenge foringene ikke er kritiske for sikkerheten til apparatet mener jeg at det er OK å bruke en 3D printet erstatningsdel.

Vi har målt innvendig og utvendig både lengde, bredde og høyde.

Bredde : 36,8 utvendige 31,5 innvendig

Lengde : 70,1 innvendig 75,8 utvendig

Dette fremstår som perfekt for en Minkowski modell. Minkowski modellen tar utgangspunkt i en 3D figur og summerer med vektorene til en annen 3D figur. Så om man tar en cube som nesten ikke har volum og summerer med en sylinder med en gitt diameter, så får man en 3D figur med et rett midtstykke som er like langt som kuben, like bredt som diameteren på sirkelen, og like høyt som det høyeste av kuben og sylinderen, med en halv sylinder på hver enda.

Minkowski sum er forklart godt på Wikipedia.

Denne modellen har i tillegg litt gradering både oppe og nede slik at det er lettere å få montert

Graderingen er mye mer utfordrende, fordi den finnes ikke i noen ferdige modeller.

Jeg har laget to kjegler, en for å lage gradering inni foringen, og en for å lage gradering utenpå foringen. På de rette strekningene bruker jeg en tiltet kube. Jeg har flyttet kubene til jeg ikke ser noen nivåforskjell med utskjæringen kjeglene lager.

Her er en video av OpenScad.

Foringen sett i OpenScad.

Kort forklart:

Lage en kjegle for utvendig gradering

Lage en kjegle for innvendig gradering

Så er det selve foringen.

Først en sum av et Minkowski objekt som blir flensen pluss et Minkowski objekt som blir resten av foringen.

Så trekker jeg fra et Minkowski objekt som er hulrommet i foringen.

Så trekker jeg fra utvendig gradering av den sirkulære delen i hver ende.

Så trekker jeg fra utvendig gradering med en kube.

Så trekker jeg fra innvendig gradering.

Så er den ferdig.

Noen bilder

Treningsapparat foring sett fra innsiden av foringen
Treningsapparat foring sett fra utsiden med flensen øverst.
Pakke med 5 foringer
En foring ferdig installert i apparatet

Forlenget støtte på skiskytterrifle

Nærbilde av forlengelsen ferdig festet i skjeftet

Vi har et gevær hvor støtten under fremre del av skjeftet er litt for kort og for langt fremme i tillegg til at det er en ganske skarp avrunding der. Det gjør at det er fort gjort å legge hånden på den kanten i stedet for at hånden støttes i festet til bære selen.

I praksis skal det bare være en ekstra trekloss som er tilpasset og skrudd fast.

Det endelige resultatet hvor vi kan se hånden har fått ekstra støtte.

Det blir for enkelt med en trekloss.

Jeg er ikke fin snekker, men jeg har en 3D printer. Printeren er en Dremel 3D40 som skriver med PLA filament. Jeg har hatt den i omtrent 3 år, og den har gitt meg mye glede. Printeren som er beskrevet i linken er den som selges nå, men den ser identisk ut, og har de samme spesifikasjonene.

For å tegne ting til printeren bruker jeg openscad. Openscad bruker et funksjonelt programmeringsspråk, hvor man har basis geometriske elementer man kan sette sammen og trekke fra hverandre for å forme objekter som skal skrives på 3D printeren. Når kodingen er ferdig kan den kjøres og objektet blir gjengitt og det er mulig å se det fra flere kanter. Under er videoen av støtten slik den er når den er ferdig.

Det endelige produktet slik det ser ut i openscad

Jeg har ikke en 3D modell av skjeftet til geværet, så jeg har brukt skyvelær og linjal for å måle opp objektet som skal lages. Det blir ikke helt nøyaktig, i tillegg så fikk jeg klare tilbakemeldinger på de forskjellige modellene som ble laget. Jeg skrev ut 7 prototyper før den endelige utskriften. Jeg har lagt ved et bilde av de 7 under. Det er ikke så lett å se forskjellene, og forskjellene kan være små. På slutten var det småting som radius på hjørnet som ligger inn mot skjeftet. Jeg hadde veldig lenge 9,5 mm radius, men det ble for skarpt, så den ble endret til 10,0 mm radius. Dette høres ut som en liten forskjell, men det har alt å si på hvor godt objektet ligger inne i kroken.

Alle modellene som ble skrevet ut før det endelige resultatet ble laget.

På bildet over så kan har den nederste klossen fått inn to skruehull. Disse er plassert utfra to kriterier. Det skal sørge for at klossen ligger stabilt, og de må ikke komme i konflikt med andre ting som er installert i skjeftet, som for eksempel ekstraskudd holder. De er vinklet slik at presset går inn i kroken av skjeftet, og de har en diameter slik at skruen går lett i klossen. Hullene i skjeftet ble forboret slik at skruene sitter godt fast uten å sprenge i materialet.

Denne klossen ble laget som et hack. Det skulle være raskt, men hver prototype tok nesten 20 minutter å skrive ut, og jeg brukte sikkert mellom 20-30 minutter mellom hver utskrift på å endre den. Dermed ble det mange timer før den endelige modellen ble klar. Den endelige modellen ble skrevet ut i maks oppløsning og fylt 100% med materiale. Den tok nesten 6 timer å få ut.

Jeg legger ut koden til denne modellen her. Jeg har ikke rørt den etter at modellen ble ferdig. Det er det jeg kaller grisekode, og ikke lett å sette seg inn i dersom man ikke kjenner openscad. Jeg tenker likevel den kan være fiffig å se på dersom man lurer på hvordan det gjøres.